|
|
|
|
Historien om
katarenes
skjebne, og ikke minst sagn og myter spunnet omkring disse, er blitt
gjenstand for
mange bøker og filmer. Deres fundamentale kritikk av kirken ble
et stadig voksende problem for paven. I
1209 erklærte Innocens III korstog mot katarene og alle som
beskyttet dem. Det ble innledningen på en blodig
40-årsperiode som er et av de svarteste kapitlene i
den
katolske kirkes historie. I Beziers ble store deler av befolkningen
slaktet ned da de nektet
å utlevere katarene i byen. "Drep dem alle, Gud vil kjenne
sine!"
skal ordren ha vært. Narbonne og festningsverket i
Carcassonne falt etter lang tids beleiring. Flyktningene
forskanset
seg så i festninger som var bygget som forsvarsverk
mot
sydvest. Disse er blitt svært populære
turistmål.
Det trengs flere dager for å rekke over alle de godt bevarte
borgruiner i Pays Cathare,
fra Pyrenéene til l'Hérault. Men en dags biltur langs Routes du Pays Cathare vil også gi et
godt innblikk i hvilke forhold de levde sine siste dager under.
|
|
|
Ta
utgangspunkt i Carcassonne og kjør sørøstover
gjennom
Lagrasse (katarruten er merket). Første stopp er Ch de Termes
(t.v).
Videre går turen til Ch Peyrepertuse (bildet øverst)
som er den største og klart mest imponerende
festningsruinen. Det er vanskelig å se skille mellom klippe
og festning og forstå hvordan byggingen av denne ble
gjort
mulig.
|
 |
|
Herfra kan en speide over til Ch Quéribus (t.v.) Da dette falt i
1255, markerte det endelig slutten på korstoget mot katarene.
Følger man ruten videre forbi Tuchan, ses Ch
Aguilar på en høyde mellom vinmarker.
|
|
|
Like før
Narbonne ligger det vakre klosteret Abbaye
de Fontfroide
i et idylliske, nærmest toskansk
landskap. Dette klosteret spilte en sentral rolle for korsfarerne mot
katarene på
1200 tallet.
En abbed herfra ble også pave, Benedict XII i 1311, den gang
pavesetet lå i Avignon.
|
 |
|
På
en fjelltopp sørvest
for Carcassonne ligger den festningen som
har flest historier og ikke minst myter knyttet til seg; Montségur.
Det var her katarene led det
avgjørende nederlaget i 1244. Etter et års beleiring
overga
de seg, og over 200
som nektet å oppgi sin tro, ble brent. At de ble innvilget 15
dager
til å forberede overgivelsen, og at en
mindre gruppe da klarte å flykte, angivelig med hellige
skatter og dokumenter,
har gitt grunnlag for en rekke spekulasjoner og myter, som i Da Vinci-koden. |
|
|
|
|
